En keeper som gikk ned 1 kg etter en treningsøkt drikker omtrent 1,5 liter vann blandet med litt appelsinjuice og salt for å erstatte det tapte natrium- og kaliuminntaket.
Væskeinntak fra kosten:
Vann er ikke den eneste kilden til væskeinntak; vannrik mat som:
Vannmelon, agurk, appelsin og suppe er også gode kilder.
Disse matvarene gir omtrent 20 til 30 % av det daglige væskebehovet.
Eksempel fra virkeligheten:
En profesjonell tennisspiller spiser vannrik frukt og friske grønnsaker til hvert måltid for å støtte næringsinntaket uten å bare stole på væske.
Vitenskapelig overvåking:
En smart idrettsutøver overlater ikke hydrering til tilfeldighetene:
De overvåker fargen på urinen sin (klar = god, mørk = dårlig).
De veier seg daglig om morgenen (alt under 1 % indikerer mild dehydrering).
De bestemmer svettemengden sin ved å veie seg før og etter trening.
Vanlige feil å unngå:
Å stole på tørste som eneste indikator på hydrering.
Å drikke store mengder på én gang.
Å forsømme hydrering etter trening eller kamper.
Metodisk sammendrag:
Daglig hydrering for en profesjonell idrettsutøver er en vitenskapelig tilnærming basert på måling, timing, overvåking og repetisjon.
En idrettsutøver som mestrer sin daglige væskehåndtering sikrer jevn ytelse, rask restitusjon og vedvarende ytelse.
