Det er en gest du kanskje allerede har utført uten å tenke, eller en du har sett noen andre gjøre: å rekke ut en hånd til en kelner for å hjelpe dem med å rydde av bordet. En subtil, nesten triviell refleks, men likevel spennende for psykologer. Denne lille, hverdagslige detaljen kan faktisk avsløre mye om vår karakter … Men hva forteller den oss egentlig om oss selv?
Et sikkert tegn på empati
Når du hjelper en kelner med å rydde tallerkenene deres, handler det ikke bare om å få fart på ting eller gjøre et godt inntrykk. Det er en dypt menneskelig gest. Den viser at du er klar over den andre personen, deres mentale belastning og tempoet de må opprettholde i et overfylt rom. Kort sagt, du er i kontakt med hva den andre personen opplever, selv om de ikke sier noe. Og denne evnen til å oppfatte det usynlige – tretthet, press, det hektiske tempoet i servering – er en av grunnpilarene i emosjonell intelligens.
Et spørsmål om personlighet … og utdanning
I følge psykologisk forskning er denne typen oppførsel ofte assosiert med en bestemt personlighetstype: den vi kaller «behagelig». I sjargongen er dette en av de «fem store»-egenskapene, en modell som kategoriserer våre kjernekaraktertrekk. Disse menneskene er samarbeidsvillige, omsorgsfulle, og fremfor alt … de forventer ikke noe tilbake. De hjelper rett og slett fordi de kan.
Men det finnes en annen forklaring: verdier. For mange er det å hjelpe andre – enten det er en servitør, en nabo eller en fremmed på gaten – en selvfølge. Dette stammer ofte fra en oppvekst basert på ydmykhet, solidaritet og troen på at ingen er verdt mer enn en annen. Det er en måte å bli innprentet på fra barndommen som former vår oppførsel i samfunnet.
