Før firmaets julebord skrev jeg en morsom melding på brystet til mannen min og fikk et uventet svar.

Jeg satte meg i bilen og sendte en tekstmelding til mamma om fredagsaktivitetene mine. Omtrent to timer senere kom Travis ut av huset med et smil fra øre til øre. Jeg satte meg litt mer opp slik at jeg kunne se alt.

Til min overraskelse var det en kvinne rett bak ham. Hun grep tak i armen hans da han snudde seg for å møte henne. Hun kysset ham på leppene. Hjertet mitt hamret, og knuten i magen forsvant endelig da årsaken til ubehaget mitt var klar.

Verden stoppet et øyeblikk mens jeg prøvde å møte virkeligheten som utfoldet seg foran meg. I et adrenalinkick tok jeg noen bilder av dem sammen, og fanget ugjendrivelige bevis på øyeblikket da ekteskapet mitt tok slutt.

Jeg bladde gjennom dem på telefonen min og innså at det å sitte i bilen ikke kom til å hjelpe.

Jeg kjørte hjem, og Travis så meg først. Han var for sjokkert til å reagere. Han sto der og så på meg gå mot dem.

 

«Så du er kvinnen som la igjen lappen til mannen min?» spurte jeg.

Men til min overraskelse var ikke svaret hans det jeg forventet. I stedet for å feigt benekte alt, sa hun frimodig at jeg fortjente bedre.

«Menn som ham fortjener å bli brukt som forhandlingskort,» sa hun og kikket bort på Travis.

Sistnevnte, rød av sinne og forlegenhet, utbrøt: «Hvordan våger du?»