Janine løftet hånden.
«Sett deg ned», beordret hun. «Slutt å snakke, Cheryl. La oss ikke gjøre dette vanskeligere enn det trenger å være.»
Cheryl satte seg ned. Knapt.
Jeg sto ved inngangen, forvirret og engstelig, og prøvde å forstå rommet fullt av kostymekledde mennesker og spenning.
En kvinne som sitter på en benk | Kilde: Unsplash
«Hva er dette? Hva skjer?» spurte jeg mykt.
Janine snudde seg mot meg, ansiktet hennes myknet.
Faren din la aldri Cheryl til skjøtet. Han satte dette huset og hele landet i en trust … i ditt navn, Ellie. Han gjorde det rett før din 18-årsdag. Han ville ikke at Cheryl skulle vite det. Men han fortalte deg det ikke … fordi han ikke burde ha dratt så plutselig. Det var noe han ikke burde ha tatt opp før dødsleiet, kjære.
«Mener du … at huset er mitt?» Jeg ble sjokkert.
Jeg husket at jeg feiret attenårsdagen min året før. Faren min hadde sett så stolt på meg. Han smilte da jeg fortalte ham at jeg skulle ta et friår etter videregående og nikket. Han sa at han forsto.
Men jeg visste ikke at han i hemmelighet planla fremtiden min. En fremtid uten ham.
Tilliten min ble ikke gjenopprettet før tante Janine husket det og måtte tvinge Cheryl til å dra.
En person som setter lys på en bursdagskake | Kilde: Unsplash
«Det er absurd», sa Cheryl med en skarp latter. «Thomas ville aldri gjort noe sånt uten å fortelle meg det!»
